KI og personvern

KI i kommunen: DPIA, databehandlaravtale og dataklassar

Personvernombodet og IKT treng tre ting før ein KI-assistent blir teken i bruk: ei vurdering av personvernkonsekvensar, ein databehandlaravtale og ein regel for kva som kan skrivast inn. Målfrid leverer underlag til alle tre.

Vurdering av personvernkonsekvensar

Vi har laga ei DPIA for Målfrid som kommunen kan byggje si eiga vurdering på, saman med ei ROS-analyse og ei vurdering av overføring til tredjeland.

Databehandlaravtale

Schoolhub AS er databehandlar. Vi behandlar opplysningar berre slik databehandlaravtalen og innstillingane til kommunen seier, og brukar dei ikkje til eigne føremål eller til å trene modellar. Kommunen får skriftleg varsel minst 30 dagar før ein ny underdatabehandlar blir teken i bruk, og kan protestere.

Dataklassar: kva som kan skrivast inn

Før første melding vel brukaren dataklasse: open, intern, konfidensiell eller personopplysningar. Slik verkar klassen:

  • Kva modellar som kan brukast
  • Korleis innhaldet blir lagra, og at konfidensielt og personopplysningar er kryptert
  • Når samtalen blir sletta
  • Målfrid føreslår høgare klasse når teksten ser ut til å innehalde fødselsnummer, D-nummer eller helseopplysningar
  • Klassen kan berre hevast i ein samtale, aldri senkast

Kvar dataa blir behandla

All lagring og behandling skjer i EU/EØS, og regionen blir logga for kvar melding. Ingen leverandør blir slått på før han har stadfesta behandlingsstaden, har databehandlaravtale og ikkje trenar på data.

Europeiske leverandørar er standard. Kommunen slår sjølv på andre, og avgjer kva for dataklassar kvar leverandør og modell kan brukast til. Eit IKT-samarbeid kan låse valet for medlemmene.

Sletting og rettar

Sletting skjer automatisk etter fristane kommunen set, og slettinga blir loggført. Når ein tilsett bed om innsyn i eigne opplysningar, kan den tilsette eksportere sine eigne samtalar, og revisor kan hente ut loggen over kva brukaren har gjort.

Spørsmål og svar

Må kommunen gjere ei DPIA for ein KI-assistent?

Det avgjer kommunen som behandlingsansvarleg, ofte saman med personvernombodet. Vi har laga ei DPIA for Målfrid som kommunen kan byggje si eiga vurdering på.

Kven er databehandlar?

Schoolhub AS i Stavanger, som leverer Målfrid. Vilkåra står i databehandlaravtalen, og underdatabehandlarane står i eit eige register.

Blir data frå kommunen brukte til å trene modellar?

Nei. Det er eit krav til kvar leverandør at dei ikkje trenar på data, og det står i avtalane.

Kan vi hindre at personopplysningar blir sende til ein modell utanfor Europa?

Ja. Kommunen bestemmer kva leverandørar som er tillatne, og dataklassen avgrensar valet. Før kvar melding blir send, sjekkar Målfrid at modellen er tillaten, og avviser meldinga viss ikkje.

Kva er dataklassar?

Fire nivå brukaren vel mellom før samtalen startar: open, intern, konfidensiell og personopplysningar. Nivået bestemmer modell, lagring og sletting.

Kor lenge blir samtalane lagra?

Så lenge reglane til kommunen for dataklassen seier. Sletting skjer automatisk og blir loggført. Samtalar som er journalførte, blir ikkje sletta i Målfrid før arkivet har stadfesta mottak.

Kan andre kommunar sjå dataa våre?

Nei. Dataa til kvar kommune er skilde frå dei andre, og innsyn går aldri på tvers av kommunar.

Les vidare

Send dokumenta til personvernombodet

Dokumenta over er opne og kan sendast vidare. Har ombodet spørsmål, går vi gjennom dei saman med dykk før piloten startar.